Første nattevakt og tilhørende refleksjoner

Klokken er 01:29. Det er helt mørkt rundt meg. Helt mørkt. Den karibiske himmelen akkurat her (ca 75 nautiske mil vest for Grenada, like langt nord for Venezuela) skulle visst være dekket av regnskyer på vår første nattseilas. Det går fint.

Faktisk -helt mørkt er det ikke. Det lyser svakt fra instrumentene ombord, fra våre navigasjonslys, og fra iPaden jeg skriver på. Det er nok lys til å miste nattsynet, og nok lys til å se bort på Mrs. Wifi som ligger og sover i cockpiten. Vi hadde vaktskifte for en og en halv time siden, og skal ha et nytt kl 04:00.

Det går fint dette, men utfordrende er det. Ingen tvil om det. Forhåpentligvis, og sannsynligvis blir vi både vant, og bedre til, dette livet.

For øyeblikket seiler vi lens. Medvind. Med kun storseil og ett rev. Det blåser mellom 10 og 20 knop medvind (målt som følt vind) og vi gjør mellom 5 og 8 knop. Det betyr mellom 15 og 28 knop faktisk vind. Det er jo litt, men varme vinder er mykere enn kalde:)

Vi har radiokontakt med C’est si Bon og utveksler posisjoner ved jevne mellomrom. Føles trygt å ha den gjengen foran oss i mørket. Kl 00:00 utvekslet vi posisjoner på satellitt SMS. Både for å ikke vekke resten av båten, og for å teste utstyret. Funker fint. Forhåpentligvis er det en fin Tracker på keablog.no også. Det får vi ikke sett før vi finner land og nett igjen.

Vi er på vei mot Los Roches. En nasjonalpark i det noe skakkjørte Venezuela. Etter sigende et paradis på jord. Et paradis som nesten ikke blir brukt fordi turister ikke vil reise til Venezuela lengre. Vi gleder oss enormt. Til å se Los Roches, og til å kaste anker etter vår lengste seilas noen sinne.

…..

Jeg hadde nettopp skrevet ferdig teksten over da den svarte nattehimmelen åpnet seg i et relativt heftig regnvær. Selvfølgelig akkompagnert av 5-8knop mere vind. Nok vind til at vi måtte ta et rev til. Til de av dere som seiler; det er alltid sånn at man skulle ønske man allerede hadde tatt et rev på det tidspunktet man innser at man må. Derfor; hvis du tror du skal reve, gjør det!

Det regnet og blåste heftig helt til solen stod opp og kom med løfter om en ny dag. Den har vært strålende. Så langt ser det også lovende ut på natten. Vi sklir avgårde i 6knop, mot målet, med vinden i ryggen og stjerneklar himmel. Værmeldingen sier at natten kan inneholde samme vær som i går. Vi er forberedt, men håper på en roligere nattseilas.

For en liten time siden så vi også en grønn lanterne på vår babord side. Den ble raskt bekreftet på VHF til å være Cest si Bon. I kveld har vi en venn i natten på parallell kurs, i sikte.

So long.

I am the Captain of this ship, and I have my Wife´s permission to say so!

6 thoughts on “Første nattevakt og tilhørende refleksjoner

  1. Liv Holm Korsvold says:

    Hei! Dere er blitt garva sjøfolk, tøffe er dere!😁.😁Takk for god info!😁❤😁 Lykke til videre! Her i Kilen har vi i dag fredag, 26.1 en solfylt og kald dag, en av de få, det har vært snø og mye regn, så vi gleder oss over en fin dag! Klemmer fra gamlelandet!😁❤😁

  2. Bodil says:

    Så tøffe dere er!! Alt skal jo ikke gå på skinner når man er om bord i en seilbåt… 😉 Klem fra Bodil og Frank

  3. Kari og Morten Overvik says:

    Takk for en fin skildring fra nattevakten – nattseilasen høres både tøff og spennende ut – men det virker jo som om dere har full kontroll 🙂 God seilas videre – vi følger med. Hils til hele crewet !

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *