Styrkeprøven

Vi har gjennomført vår første seilas med KEA over flere dager, fra Grenada til Los Roques. 3,5 dager og to netter har vi vært på sjøen. Både barn og voksne bestod styrkeprøven vil jeg si!

DAG 1:

Vi dro fra Grenada rundt kl 06:00, og startet med litt urolig sjø. Det kom seg betraktelig etter hvert; strålende sol, nydelig blått hav på alle kanter, og masse flygefisk. I dag fikk vi til og med veldig hyggelig besøk av en flokk delfiner?

Jeg kan sitte i timesvis og bare se på havet, bølgene, himmelen, skyene, flygefisk og fugl, mens båten gynger avgårde. (Det er jo bra, siden det blir en del av det fremover;)) Det gir meg en indre ro.

Litt slappe barn første dagen da vi safer med sjøsyketabletter nå i starten, så i dag har skolen begrenset seg til å lese bøker på frivillig basis…Vi voksne har testet ut skiftordning. Båtvaktene går fra kl 20-24, 24-4, 4-8, 8-14 og 14-20. Den som ikke har båtvakt har i stedet kjøkkenvakt og barnevakt, og kan få seg noen minutter på øyet nå og da.

Vi startet med første kveldsvakt på Mrs Wifi fra ca kl 20-24. Litt skummelt i starten….. Det er noe med mørket som gjør at alt blir dobbelt så skummelt som i dagslys. Bølgene føles dobbelt så høye, vinden dobbelt så sterk, og alle båter jeg ser er pirater☠️…. Men etterhvert ble jeg bedre vant og vakten ble helt magisk; en helt utrolig stjernehimmel, morild som laget stjernedryss langs skutesiden, og besøk av denne stakkaren i cockpiten.

Kl 24 tok Capt TK over og jeg fikk meg litt søvn. Alt vel så langt. Så kom regnet…. MYE regn! Null sikt og bekmørkt. Og med regnet kom det MYE vind og HØYE bølger. Det føltes i alle fall sånn… Var nesten glad jeg ikke så hvor høye bølgene egentlig var i mørket, bare kjente at båten ble løftet fremover av bølgene og vinden. Jeg talte minuttene frem til daggry og planla hvordan vi alle skulle komme oss i redningsflåten ved behov…. Det ble heldigvis ikke behov for det:) som sagt tror jeg alt blir litt ekstra skummelt i mørket, og da dagslyset kom var alt så mye lettere!

DAG 2

Etterhvert gav regnet seg og sjøen roet seg. Vi fikk nok en dag med strålende sol. Barna er fortsatt litt neddopet på sjøsyketabletter, men i tillegg til å lese bok fikk vi lagt inn så skolen litt læring rundt kart og bruk av VHF i dag. Nå er det barna som utveksler posisjonsrapporter med Maulands på C’est Si Bon (heretter CSB!)

Værmeldingen for natt 2 var mer av det vi hadde første natten, og jeg gruet meg… Men vi startet bra og seilte stille og rolig inn i solnedgangen på forseilet og vindror. Hadde røket rev 2 i storseilet, så det var ikke aktuelt å seile på noe annet enn bare forseilet. Stjernehimmelen kom frem og med alle stjerneskuddene ønsket vi oss en rolig natt. Heldigvis fikk vi våre ønsker oppfylt og hele natten hadde vi stabil vind på ca 10-14 knop, ikke noe regn og ganske rolig sjø. Puh! En helt utrolig, fantastisk deilig natt!

DAG 3

Solen hilser meg og melonene;) Capt TK får en blund etter siste nattskift.

Deretter blir det frokost og skole på jentene mens capt TK og Mrs Wifi planlegger innseilingen mellom revene på Los Roques. En flokk delfiner ønsker oss velkommen et par timer før vi når land.

Land i sikte! Paradis på jord! Ekstra fint etter 3 døgn på sjøen. Vi blir værende 4-5 dager før vi setter kursen mot ABC-øyene og besteforeldre-besøk for begge familier på Curaçao. Det gleder vi oss til:)

3 thoughts on “Styrkeprøven

  1. Liv Holm Korsvold says:

    Hei Janne!?Så flott beskrivelse av den litt skumle overfarten! Dere er jammen flinke og tøffe, begge to!?❤?Greit å få øvd seg litt på regn vind og store bølger! Ellers ser det ut som dette er paradis på jord!???⛵Ha en fin tur videre, dere er i våre tanker hele tida!?❤? Nyt dagene sammen med din mor og far!?❤?Klemmer fra et vått Sørland!!❤❤

  2. Kari og Morten Overvik says:

    Kjære dere alle.
    Det er så givende å lese om disse opplevelsene, og det er sannelig ikke lett å finne superlativene som beskriver hvordan vi synes det ser ut – og hva det betyr for oss at dere får oppleve dette.
    Kos dere masse videre – og vi vet at det nå er to spente personer som sitter på flyet og gleder seg til gjenforeningen med crewet på KEA. Kos dere masse sammen med Bente og Harald, og så er det jo flott at det blir besteforeldrebesøk hos Ebba og Albert også.. Hils alle – “so long”….
    Gode klemmer fra oss

  3. Karoline says:

    Fantastisk beskrivelse, Janne! Skjønner at det er litt skummelt å ha vakt mitdt på natten når det er mørkt og i tillegg bølger og dårlig vær! Du og dere er tøffe!! Nyt dagene ❤️ tenker masse på dere !

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *