OM Å GRUGLEDE SEG – VANNLEKKASJER OG DEN PERFEKTE BØLGESURF

Det å gruglede seg til noe er egentlig et litt fascinerende konsept. I alle fall når det er frivillighet involvert, og man kan velge å la være hvis man vil. Ja, du har rett, jeg har vært innom dette temaet før….komfortsone og det at utvikling skjer utenfor….

Den siste uken, på Aruba, har jeg gått å grugledet meg en del. Gruet meg til den neste seilasen og gledet meg til det neste reisemålet. Jeg innrømmer det. Jeg forstår også at det ikke er så smart å tenke for mye alltid. Jo mer du tenker, jo større føles utfordringen. Utfordringen denne gangen var Columbias kyst, og måneden februar (og mars for den sakens skyld). Greia er, og det viste jeg ikke på forhånd, at i februar og mars så etablerer det seg et lavtrykk utenfor kysten av Columbia, som blir liggende der til godt ut i april. Og det blåser. Konstant, mye og med store og krappe bølger som konsekvens. Krappheten har også med strømmer å gjøre.

Jeg har ikke sett på værmeldinger for Columbia før nå, noen dager og uker før avreise fra Aruba. Nå var jeg (vi) i en gruglede situasjon. Vi kan ikke vente til april. Da forkorter vi stillehavsvinduet betydelig. Vi må bare sikte på noen dager som ser litt mindre ille ut på værmeldingen, og hoppe i det. Litt mindre ille ser altså ut til å innebære 30-40 knop vind. 4-5 meter, relativt korte og bratte bølger i 12-18 timer. Heldigvis med. Rett med. Vi skal liksom samme vei; vinden, bølgene og oss. Men havstrømmene er jeg usikker på. Håper de også skal samme vei.

Det skulle de, sånn ca i alle fall. Noe rart med strømmen må det nok ha vært, for de var krappe og tette disse bølgene, men ikke nok til at de brøt. Stort sett. Et par av de tøffeste i klassen slo innover cockpiten og ned trappa for å ta seg en titt innendørs. Etter det lærte vi oss til å stenge døra i slike forhold.

Dette innlegget skrives på en iPad i cockpit. Ca. fem timer igjen til San Blas, Panama. Kun fem timer av en fem dager og 560nm lang seilas. Den definitivt tøffeste familien Korsvold har vært med på. Men det har gått fint. Veldig fint. Jentene har sovet godt igjennom nettene. Så mye skole i denne heftige sjøen og vinden har det ikke blitt, men noe. Vi har lest bøker, skrevet blogger, spist mat, reparert båt, sovet og filosofert.

VANNLEKKASJE

Etter et døgn til havs med til dels stor sjø bakfra, oppdager jeg at vi har en del vann i dørken. Det har vi hatt før også, og tettet den ene lekkasjen etter den andre. Jeg ble litt overrasket over at det var kommet såpass mye vann igjen, så jeg krabbet bak i stuerommet bakerst (Trangt og lite komfortabelt i 2-3 meter bølger). Der lå mer vann og ventet. Ganske bra mye vann også. Et par bøtter tenker jeg. Jeg så til min forskrekkelse at det sildret vann inn fra skroget til båtens akterparti. Bølgene slo inn og noe var ikke tett nok til å holde vannet ute. Rådyrene ble gode. Stressnivået økte. Vi skulle jo være fem døgn på sjøen og i morgen var det meldt kuling. Bakfra.

Jeg klinte på gode mengder med maritimt lim. Det sterkeste jeg fant, og håpet på det beste. Søkte også råd fra Mauland på VHF. «Se det an litt. Det er jo ikke under vannlinja….». Greit å ha en så rolig kompis innen radiorekkevidde. Angsten la seg når lekkasjen stoppet og 20 liter vann ble fjernet fra båten. Nei, det er jo teknisk sett ikke under vannlinja, men 3 cm over, og konstant under vann når bølgene slår er det jo….

Nok et prosjekt for utbedring i Panama. Her må nok litt glassfiber til.

DEN PERFEKTE BØLGESURF

Den perfekte bølgesurfen kom på turens fjerde dag. Vinden var på vei ned, men bølgene var fortsatt imponerende høyreiste. Det var der, 30 mil utenfor Baranquilla at den satt. Jeg tipper det ligner på følelsen hoppere har når de treffer hoppkanten perfekt. Sweetspot, liksom. Båten på 12+tonn løftet seg. Det ulte i skrog og rigg og vi fosset fremover, eller nedover en stor rakkar av en bølge. Loggen viser 18knop. En, Åtte, altså Atten knop. Skroget er laget for å klare 6,5. Dette var heftig, og det med kanskje en kvadratmeter forseil ute. Det blåste jo tross alt 15-17 m/s.

Rekorden på SVAI, på 15kn er slått.

I am the Captain of this ship, and I have my Wife´s permission to say so!

7 thoughts on “OM Å GRUGLEDE SEG – VANNLEKKASJER OG DEN PERFEKTE BØLGESURF

  1. Tone Follo says:

    Utrolig morsomt å følge dere Thor Kristian! Du er god på å fortelle og jeg kan levende forestille meg denne seilasen, fantastisk! Godt å høre at båten holder, ønsker dere trygg seilas videre.

  2. Karoline says:

    Fytti grisen så spennende det er å lese det du skriver, bror! Jeg kan veldig godt forstå denne gruglede-følelsen du har hatt!! Og for et eventyr dere får oppleve! Jeg er imponert over hvor tøffe dere er, ikke minst jentene😊. Og du skriver råbra!👌🏼

  3. Liv Holm Korsvold says:

    Takk for flott beskrivelse av av en alt for spennende og tøff overfart, godt vi gamle ikke visste hvor ille det var, med så høye bølger og sterk vind! Dere er helt rå, er så imponert! Og jentene da, som klarer å sove i slikt vær!😁❤❤Nyt noen gode dager nå, før Stillehavet venter!❤😁🌴⛵Håper dere fikk feiret Tiril skikkelig på tirsdag!😁❤🎁🇳🇴🎈🎂Vi venter i spenning på neste rapport!😁Du skriver så bra, kaptein TK at du burde skrive bok om dette eventyret!😁❤😁

  4. Brit og Rune Westberg says:

    Så spennende lesing. Jeg holdt pusten en stund, men godt at det gikk bra. Fantastisk hvordan du beskriver hendelsene Thor Kristian😄. God tur videre 😜ønskes deg og jentene dine , kos dere og nyt alt det vakre og spennende ved seilasen😘⛵️. Nyt varmen, her har vi skikkelig kulde

  5. Liv Ingeborg says:

    Fantastisk spennende å følge dere og så tøffe og flinke dere er. 👏🏻 Store og små herfra hilser til dere alle. God tur videre! 😘

  6. Kari og Morten Overvik says:

    Det å lese om den perfekte bølgesurfen var litt vel mye spenning, Thor Kristian 🙂 Ellers må sies at det er utrolig hvordan dere sammen takler enhver situasjon:-) Lykke til i Panama med glassfiberprosjektet etc :-))

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *