To hav og et land i midten

Endelig er KEA og Crew Korsvold ute på det store åpne havet igjen. Det er ubeskrivelig herlig med frisk luft og massevis av tomleplass etter mer enn 3 uker i en marina. Her kan vi spri våre hvite seil-vinger og seile avgårde. Klokken er 22:42 den 27. Mars, og vi går snart inn i vårt 5. døgn på vei mot Galapagos. Jeg har nattevakt, resten av mannskapet sover søtt, og Stillehavet er stille… Helt stille…. Bortsett fra en selskapssyk fugl som kretser rundt båten og trolig jakter oppskremte flygefisk, skjer det ingenting. Det er nesten vindstille og lite bølger, så vi går for motor. Akterlanternen til CSB lyser betryggende like foran oss. Jeg ser på stjernene, leser bok, skriver blogg og spiser kjeks. Mao nyter jeg tilværelsen:)

Tiden i Panama har blitt godt utnyttet. Vannlekkasjer og skader er fikset, riggen sjekket, og diverse andre prosjekter er utført. Båten er vasket både over og under vannlinjen etter beste evne (og med god hjelp av Karl Ludvig) og vi krysser fingrene for at det holder til at vi får ankre opp på Galapagos og at de ikke sender oss til havs igjen… Vi har proviantert, og ligger dypt i vannet med alle stuverom fylt til randen av mat, drikke, og andre godsaker; jeg tror nesten vi har mat nok for resten av året…!

Det er godt å komme ut av marinaen. Ikke for det; Shelter Bay Marina på Atlanterhavssiden av Panama-kanalen er en fin marina. Den ligger like ved en jungel med et rikt dyreliv. Møtte både brøleaper, nesebjørner, dovendyr og massevis av flotte fugler på våre turer i området.

Krokodillene måtte vi imidlertid passe oss for, så svømming foregikk i bassenget… Maria og jeg slengte oss med på morgen-yoga, og barna hadde skole på land. En kveld laget barna restaurant for oss voksne, der de ordnet alt fra innkjøp til dekorasjoner, menyer, matlaging, servering og oppvask! Vi dro til Panama City og flottet oss med hotell og fine restauranter en helg, ruslet i Casco Viejo (gamlebyen), var på kanal-museet ved Miraflores-slusene, var på Biomuseo der vi lærte om Panamas opprinnelse og natur, og leide firehjuls-sykkel for 6 personer:)

Den største opplevelsen var likevel Panama-kanalen. Vi kom oss mer eller mindre helskinnet gjennom kanalen den 19. mars. Både Capt TK og undertegnede hadde øvet på gjennomfarten på forhånd, ved å være linehandlere for to andre norske båter, henholdsvis HarryZ og Jovial. Mindre båter som oss ligger fortøyd i andre båter når man skal gjennom kanalen. Stort sett legger man 3 båter i bredden, hvor den midterste er den største. De to ytre båtene festes i land inne i slusene, og etter hvert som slusene fylles og tømmes for vann, skal linehandlerne stramme eller slakke linene etter behov. Man må ha 4 linehandlere i tillegg til kapteinen. Utenom meg selv hadde vi med oss Lina og Patrick fra Mi Vida, et veldig hyggelig fransktalende par fra Québec og Sveits, i tillegg til en hyggelig og ivrig innleid linehandler fra Panama som het Justin, og som til og med laget mat:) Sammen med flåten av mindre båter sender man som oftest ett (skremmende!) stort skip gjennom. Disse blir dratt gjennom slusene av tog på begge sider. Skipet ligger foran de små båtene på vei opp i slusene, og bak på vei ned i slusene. De størsteskipene (Pan-Max) fyller hele bredden i slusene…

 

Transiten styres av transit advisors, en form for los som er ombord i båtene på hele turen og som kommuniserer både med de andre båtene og kanalen. Prisen på transit beregnes utfra størrelse på båten, og en representant fra Canal de Panama kom og målte båtlengden vår. I tillegg måtte vi leie ekstra lange og solide tau samt store fendere. Mye papirarbeid skal på plass før man får reise gjennom kanalen. Vi brukte agenten Eric til denne jobben, som også hjalp oss med inn og utsjekking av Panama.

Det er en fascinerende konstruksjon, denne kanalen, som har vært i drift 24/7 i over 100 år (siden åpningen i 1914). Byggingen ble først påbegynt i 1880, men i 1889 gikk byggeselskapet konkurs. 20.000 liv hadde da gått tapt, særlig pga malaria og andre sykdommer overført av mygg. USA overtok byggingen i 1903 og etter 10 år stod den ferdig. En av grunnene til suksessen var, i følge vår transit advisor, oppdagelsen av at det var myggen som overførte sykdommer. I slusene er kanalen ca 35m bred, og hver port veier over 600 tonn (ca 300 elefanter!).

Først skal man gjennom Gatun Locks, 3 sluser som løfter deg til sammen 26m opp til Gatun Lake. Innsjøen er en nasjonalpark og er kun tilgjengelig for båter som går gjennom kanalen. Vi brukte ca 12 timer totalt på hele gjennomfarten, hvorav litt under halvparten av tiden var over Gatun Lake, som er en av de største menneskeskapte innsjøene i verden og strekker seg over mer enn 420 kvkm. Siste 3 sluser, Pedro Miguel og Miraflores, tar deg ned og ut i Stillehavet.

Så nå er vi her – i Stillehavet! Nå starter liksom eventyret for alvor, føler jeg. Atlanterhavet ligger bak oss, og Galapagos, Marquesas, Tahiti, Bora Bora, Tuamotu, Society Islands, Fiji, Vanuatu – the Coconut Milk Run – venter. Vi gleder oss, og er spente på nye opplevelser. Aller først kommer vi til Galapagos-øyene. Ny rapport følger derfra!

 

6 thoughts on “To hav og et land i midten

  1. Brit og Rune Westberg says:

    Helt utrolig gøy å følge med på reisen deres Janne. Både store og små har noen flotte beskrivelser av opplevelsene underveis. Jeg er skikkelig imponert over Tiril og Tuva sine blogger. Ønsker dere lykke til og god tur videre på denne reisen.😄😁🐬⛵️

  2. Liv Holm Korsvold says:

    Tusen takk for god og informativ beretning, Janne!😁Det er geografi og historietime på høyt nivå!😁❤⛵Jeg blir helt overveldet over alt dere har opplevd så langt og flere vil det komme! Vi gleder oss!😁❤😁Klemmer fra svigerørn og Liv❤❤

  3. Kari og Morten Overvik says:

    Kjære Janne. Så utrolig velskrevet …..det er en sann fryd å lese og lære……:-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *