Galapagos gir minner for livet

Hei!

I dag skal jeg fortelle dere om de to fantastiske dagene på en annen øy, ISABELA! Som jeg fortalte om i forrige blog, er Isabela en veldig ung øy, med seks vulkaner. Øyen er en sjøhest……..eller…..det er jo ikke en sjøhest da, men selve formen på øya ser ut som en sjøhest. Isabela er en av de øyene som fortsatt kan få UTBRUDD! Ja du hørte riktig……..Vi skulle opp på et vulkankrater, og inn i en lavacave….eller en lavahule som det heter på norsk. Jeg var litt spent med det første, men jeg gledet meg også. Jeg tenkte på dere hjemme og hvordan dere har det, og at hvis vi ikke hadde dratt ut på denne turen, hadde vi ikke opplevd denne fantastiske drømmen vår. Nå skal du få høre om hva vi gjorde på Isabela.

DAG 1:

Vi våknet tidlig denne morgenen……eller det vil si at jeg ble vekket av pappa…..eller kanskje ikke vekket da, men våknet av en god kos. Det er faktisk ganske koselig når du tenker på det. Selv om vi måtte stå opp tidlig, var det verdt det for det vi skulle gjøre de to dagene fremover.

Vi måtte ta en båt for å komme til Isabela og det stedet vi skulle sove over. Det var bare en natt da. Da vi kom oppi båten, var jeg veldig trøtt. Etter bare noen minutter, sovnet jeg. Da jeg våknet var vi allerede fremme. Tiden går så fort når du sover. Det er egentlig ganske rart, fordi det går jo ikke egentlig noe fortere, men det bare føles sånn.

Vi måtte ta en pick-up taxi for å komme fram til der vi skulle sove over… eller, måtte og måtte, det var ikke så langt å gå heller, men vi valgte å ta en taxi, fordi det var en pick-up. Hvis du har lest bloggen fra Bonaire så vet du hva en pick-up er for noe. Barna fikk lov å sitte bak på lasteplanet til pick-upen. Det var ekstra gøy når det var benker å sitte på. Da vi startet å kjøre kriblet det i hele kroppen min. Det er faktisk veldig gøy å kjøre en pick-up. Det jeg syntes var mest gøy, var å kjøre i svingene, for da føltes det som om du skal velte over, men du gjør jo ikke det. Jeg syntes hele taxituren var som en berg-og-dal bane! Det var helt utrolig gøy! Hvis du ikke har prøvd det før, burde du prøve det.

Da vi var framme ved hotellet…… okay da, det var kanskje ikke et hotell, men det var fortsatt fint der. Det het Neptuno. Det kalles et hostell. Det er som et hotell, bare mye mindre, og at du må kjøpe mat og drikke å legge i kjøleskapet for å få mat. Man kan jo si at det er et hus med mange soverom. Og et bad på hvert rom. Tilbake til når vi kom frem……. det var faktisk veldig fint der.

Da vi kom inn på rommet, gjorde vi ikke så mye annet enn å pakke ut og smøre oss. Du skjønner, vi skulle nemlig dra på stranden å bade. Da vi var klare til å dra på stranden, tok vi med oss det vi trengte av ting og satte i vei mot et fantastisk bad. Da vi var fremme på stranden, begynte vi å kle på oss badetøy, å gå ut i vannet. Da jeg kjente tærne treffe vannet og jeg gikk videre uti, var det ganske kaldt. Men jeg ble vant til det etter hvert.

Etter noen minutter begynte vi å rope kleeeeeeegg! Fordi det var klegg som suste rundt oss hele tiden. Vi ble helt hysteriske, og begynte å veive med armene og plaske i vannet. Jeg lurer på hvordan det så ut. Det var sikkert helt hysterisk å se på😂😂😂 Etter hvert bestemte vi oss for at vi hadde badet nok, og gikk opp.

Etter en stund, skulle Karl-Ludvig, Ebba, Albert og jeg gå en tur på stranden ved siden av. Det var en strand med masse bølger. Der ville vi bade litt. Vi kunne surfe og leke i bølgene som på stranda på Santa Cruz.  Det var veeeeeeeeldig gøy! Synd at ikke Tiril var med. Men hun ville heller bli igjen på den forrige stranda.

Etter hvert som vi kom tilbake til stranden vi var på, skulle vi gå å kjøpe is. Det var godt med noe kaldt mot salte lepper når du kom opp fra vannet. Etter isen gikk vi til et sted å kjøpte en drink. Deretter gikk vi til bølgestranden å badet med de voksene. Det er gøy å bade med foreldrene dine. Da vi kom tilbake til hostellet var det deilig å legge seg under en varm og deilig dyne.

DAG 2:

Neste dag måtte vi også stå opp tidlig, men det gikk kanskje like greit, for vi kunne jo ikke komme for sent heller. En stund etter frokosten kom det en buss for å hente oss…….jo forresten! Jeg må jo fortelle hva vi skulle gjøre den dagen. Vi skulle nemlig opp på et vulkankrater, og inn i en lavahule. Jeg gledet meg til denne dagen.

Vi fikk mat av guiden før vi kjørte opp til vulkanen. Det var ganske humpete vei, men det var bare gøy😉 For å komme til vulkanen, måtte vi først stoppe på en slags parkeringsplass, og gå derifra og opp. Det gjorde ikke noe at vi måtte gå, fordi det var ikke så langt, og så har vi jo ikke noe vondt av det heller😉

Da vi var oppe på toppen, så kunne vi se ned i et vulkankrater. Det var veldig kult! Der nede var det mange lavasteiner. Det så nesten ut som 100 000 steiner til sammen! Da vi var der oppe og spiste matpakkene våre, fortalte guiden om vulkanen og Galapagos. En av tingene han fortalte, var at vulkankrateret var 10 km i diameter. Det er langt det! Det er jo en hel mil! Tenk!, det er den nest største vulkanen i hele verden!

Etter hvert skulle vi gå ned igjen. Det var lettere å gå ned enn opp! Men det er jo ikke så rart heller da. For det var jo oppover opp og nedover ned. Da vi hadde kommet ned, sto bussen allerede og ventet på oss. Vi gikk på do før vi satt oss inn i bussen og kjørte av gårde.

På veien syntes vi barna at det tok litt lang tid, så vi hadde en gjettelek for å holde tolmodigheten og humøret gående. Gjetteleken gikk sånn her: Det må ikke være to og to, men det er lettest å leke det da. Det er en som tenker på et dyr. Den andre skal stille spørsmål om dyret som f.eks. Er det stort?, Lever det kaldt? Eller…………………………. Lever det på land? Når du skjønner hva dyret er så sier du det. Hvis du tar feil skal den som tenkte på dyret, si svaret.

Da vi var fremme ved neste sted var det litt kortere å gå. Det var veldig kult der. Det var en lavacave/lavahule. Først skulle vi gå ned en trapp og komme ut igjen på samme siden, bare en annen trapp enn den vi gikk ned. Først så syntes jeg det var litt skummelt, for jeg er ikke så glad i mørke. Men jeg fikk holde telefonen til mamma og lyse veien, og da var det ikke like skummelt lengre. Det første kule vi så var noen soppgreier i huletaket. Guiden sa at de var giftige, så vi skulle ikke ta på dem. Det var kanskje like greit, for jeg rakk ikke opp uansett. Etter hvert, begynte taket å bli lavere, og vi måtte bøye oss ned for å ikke stange hodene våre. Rett før vi kom ut igjen, så jeg en slags portal. Jeg så bare gresset og et lys som liksom rpredte seg i portalen. Det mindte meg på strandturen og den koselig stien vi gikk på, og det som så ut som en portal i enden av stien.

Da vi kom ut av hulen igjen var det som om jeg ble blendet av at det var så lyst, for vi hadde jo vært inne i mørket. På veien tilbake til bussen fant jeg noen lavasteiner. En lilla, og en svart med en slags grønn flekk.

Takk for denne gangen. Over og ut!

Tuva er den eldste matrosen ombord på S/Y KEA

3 thoughts on “Galapagos gir minner for livet

  1. Harald Kolbjørnsen says:

    Kjære Tuva
    Tusen takk for enda en flott blogg og fine bilder – denne gangen fra Isabela. Og vi som trodde at klegger bare fantes i Norge. Bra at dere skal ut på havet igjen nå da. Ha en kjempefin seilas de neste 3 ukene. Det hørtes ikke ut som dere ville ha problemer med å få tiden til å gå, da vi snakket med dere.
    Nye og store klemmer fra Mormor og Morfar

  2. Liv Holm Korsvold says:

    Kjære Tuva❤Tusen takk for nok en spennende og innholdsrik blogg!❤😁Jeg elsker å lese alt det morsomme og flott dere opplever på denne unike turen! Kjempekoselig var det også å Skype med dere i gå, farfar og jeg ble så glade og rørte av å se dere!❤❤😁Lykke til på det lange strekker dere skal seile uten å se land på 21 dager!😁❤⛵😁Tenker på dere og krysser fingrene!😁❤😁❤Klemmer fra farfar og bestemor ❤❤

  3. Kari og Morten Overvik says:

    Kjære Tuva.
    Det var flott å lese om utflukten deres til øya Isabela med besøket i lava-hulen og på vulkantoppen, det er helt utrolig hvor mye spennende dere får være med på.
    Nå er dere faktisk på det åpne havet i tre uker framover. Vi tenker masse på dere , og vi vet jo at dere alltid er så flinke til å aktivisere dere selv og hverandre, så det går nok bra. Det var så fint å få snakke med dere på telefonen på lørdag.
    Vi ønsker dere en fantastisk seilas, og gleder oss til neste blogg.
    Gode klemmer fra farmor og bestefar 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *