Drømmens indrefilet….og knute på tråden

De fleste som kjenner meg vet at jeg har drømt om denne turen lenge. Jeg skal ikke gjenta alt det der. Jeg skal bare kort konstatere – for å sette scenen – at det er nå det egentlig skjer. Når jeg skriver dette, er jeg i det man må kunne kalle megadrømmens møreste indrefilet. Jeg sitter i måneskinn, på den syvende nattevakten på turen over fra Galapagos til Marquesas. Hvor mange flere det blir vet jeg ikke, men estimatet tilsier 14 til.

Dette er en lang tur. Skikkelig lang. Når jeg gikk på vakt nettopp hadde vi passert 900 nautiske mil. Da har vi 2100 nautiske mil igjen til Fatu Hiva/Marquesas. Akkurat nå er det veldig, veldig bra. Denne følelsen må jeg kjenne på, nyte og klemme maks ut av. Dette er det i alle fall ikke sikkert at jeg får oppleve igjen.

Denne havkryssingen står som indrefileten i min drøm. Først og fremst fordi det er selve definisjonen av Stillehavet for de som skal krysse det, men også fordi det for meg personlig har medført en lang rekke tanker i drømme- og planleggingsfasen. Vil vi klare å gjennomføre dette? Vil vi klare å nyte det? Vil det knytte oss enda tettere sammen som familie, eller vil vi bare bli utslitt og gå hverandre på nervene?

Vel, etter en uke kan jeg bare konstatere; dette går som en drøm.

I dag er det lørdag. Det betyr dusj og lauging. En spesiell opplevelse når en etter en får noen bøtter med saltvann og en begrenset mengde ferskvann til å vaske håret, bakerst på båten. Båten heller godt, i vind på 10m/s fra siden og vi suser avgårde i 7,5knop. Superdigg! Vi lager vårt eget ferskvann, men trenger mye strøm til nettopp det. Strøm har vi ikke ubegrenset av, derfor sparer vi. I dag har vi også innført kun en iPad landing i uken…..:)

Dere lurer kanskje på om ikke dagene blir lange, eller veldig, veldig like? Vel, til det vil jeg si; både ja og nei. Og kanskje i omvendt rekkefølge. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si det, men dagene går ekstremt fort, og jeg føler faktisk at jeg ikke har for mye tid i det hele tatt. Opplevelsen er sikkert preget av at vi har med oss barn, og at vi jobber med skole på dagtid, men slik er det altså. Jeg rekker faktisk stort sett ikke å gjøre de tingene jeg hadde tenkt å gjøre. Med andre ord; tiden går fort. I alle fall i den første uken…..

En typisk dag på havet

Dag 6 for Capt.TK

00:00 – 04:00 – Nattvakt. Overskyet vær og spredte regnbyger. Flere vindskift og endring av seil gav en aktiv vakt. Likevel tid til boklesing på Kindle og kaffedrikking. Lastet også ned Mail via satellittelefon og sjekket værmelding for de neste dagene.

04:00 – 08:00 – Søvn

08:00 – 14:00 – Vakt. Wifi sover etter sin nattevakt mens jeg lager litt enkel snackfrokost til meg og barna. Skoledagen starter 09:00. Tiril har norsk og Tuva har matte. I dag gikk mesteparten av dagen med på å svare på en quiz vi har fått sendt på Mail fra en annen norsk båt (Alutia) som for øyeblikket er en ukes tid foran oss på havet. De lurte på om vi (barna) kunne hjelpe dem med å regne ut forventet ankomsttid på Fatu Hiva med ulike gjennomsnittsfarter. Perfekt praktisk matte for matroser? Fart = Distanse / Tid osv. Svarene ble sent på e-post. Venter spent på fasit. Wifi har ansvar for lunsj i dag, og disker opp med nybakt brød (surdeig) og stekt egg. Vi har også fortsatt friske grønnsaker, samt litt rester fra fiskemiddagen dagen før. Lage vann og late batterier. Starter motor, men får ikke liv i watermaker. Må feilsøke. Bytter og rengjør filter. Starter igjen. Lager 50l vann på en time.

Dusjing og vasking,

14:00 – 20:00 fri:) sover litt. Lager middag. Fisker gjør vi hele dagen, konstant. Snøret henger ute. Får vi fisk må si samarbeide om å få den ombord og ned i kjøleskapet i fine fileter. Vasker opp. Skriver logg. Sjekker e-post/vær. Sjekker seil og rigg/motor og utstyr.

20:00 – 24:00. Nattevakt. Justerer seil ved behov. Tenker. Nyter. Leser bok. Ser film/serie på iPad;PLEX.

Og sånn går no dagan…

En uke senere…

Det du nettopp har lest, skrev jeg for en uke siden. Det er i skrivende stund en lørdag (natt) senere. Det ser fortsatt ut som vi har (kun) ca. en uke igjen av turen. Vi nyter fortsatt maks. Litt roligere vinder og lavere fart, men også mindre bølger og finere vær.

Jentene har begynt å snakke om alt de savner, og alt de skal gjøre når de kommer hjem. Det er sikkert helt naturlig tenker jeg, og håper det ikke er et tegn på at de har fått nok og vil hjem nå. Vi har jo tross alt noen måneder igjen av denne drømmen. Vi snakker en del om dette i løpet av noen formiddager, og jeg slår meg til ro med – ja, begge jentene overbeviser meg om – at de ikke ville vært opplevelsene foruten. Vi blir også enige om at savn kan være sunt, og noe fint. Det er fort gjort å ta ting som en selvfølge. Når man får det litt på avstand kan man lettere sette riktig pris på det. Faktisk er det også sånn at man må være villig til å ofre noe for å få realisert en drøm som dette. Ja, sier Tuva, men klasseturen til Galdhøpiggen er det litt leit å gå glipp av da….

Knute på tråden

Himmelen er rosa. Jeg sveiver inn fiskekroken for natta, og speider bakover i bølgene som halser etter oss. Vi er på vei mot den samme solnedgangen. Da ser jeg det. Noe som ikke stemmer. En plastflaske ligger også i bølgene bak oss.

Plast i havet er dessverre ikke så rart, og slett ikke oppsiktsvekkende, men her var det noe mere. Flasken er også på vei mot solnedgangen i horisonten. Med samme fart og konstant avstand til oss?

Vent litt. Den henger fast i oss. Det er vi som drar med oss plastflasken vestover. Plastflasken hører til et fiskegarn….Det forklarer mye, men åpner også for en del ubehagelige spørsmål. Hvor henger den fast? Hvor godt henger den fast? Kan vi få den løs? Kan vi starte motoren, eller henger dette makkverket fast i propellen? Hvordan løser vi dette midt ute i havet, i tussmørket, for fulle seil?

Vi tar ned litt seil, reduserer farten, og forsøker oss med en 360 graders sving. Det hadde jo vært elegant (men ikke så miljøvennlig i følge Tiril) om vi bare kunne sluppet det der og sagt takk og farvel? Men neida. Flasken ble borte et øyeblikk, for så å dukke opp igjen på samme plass.

På med dykkermaske. Ned på badeplattformen. Sele og vest på. Hodet ned i vannet. F…… Det henger rester av et garn, tvinnet rundt både ror og propell. Vi kan ikke starte motor før dette er borte.

Etter et kort familieråd kommer vi til at en ufravikelig regel får vike midlertidig. Capt. TK skal bade. Vi har nemlig kommet til at bading i havet er utelukket på seilas. Vi vil rett og slett ikke ta sjansen på at noe går galt som et allerede lite mannskap skal måtte håndtere. Men, garnet må vekk. Vi knyter et solid tau rundt livet mitt, festet i båten. Jeg klatrer ned badestigen, og kjenner vannet strømme i mot meg. Vi har fortsatt en liten seilduk oppe, men går skarpt og sakte mot vinden. Det går ikke fort. Jeg vil absolutt ikke ligge og duppe her i havet å se KEA med familie drive avgårde…

Ser du noen hai?, spør Wifi. Hæ? Frem til da hadde jeg ikke tenkt tanken en gang. Nå så jeg plutselig Kon-Tiki filmen i 3D og full surround. Nei, jeg gjør ikke det sier jeg. Trekker pusten dypt. Griper dykkerkniven med den ene hånda og drar meg etter garnet, under båten, med den andre. Jeg kommer meg greit frem til propellen og får skåret løs garnet uten større problemer eller pustebesvær. På vei tilbake løsner garnet av seg selv fra roret. KEA er fri.

Tok du med garnet og plastflasken, pappa? Spør miljøagenten Tiril.

Ja, jeg gjorde det, vennen 🙂

I am the Captain of this ship, and I have my Wife´s permission to say so!

5 thoughts on “Drømmens indrefilet….og knute på tråden

  1. Camilla og Eline says:

    Wow det høres helt fantastisk ut! Eline hilser masse til Tiril og gleder seg til å skype/ringe henne igjen når dere er i land 😊

  2. Morten Birkeland Sørensen says:

    Kos dere masse videre TK🖒👊 Og du skriver som en ekte Captain🖒 Artig lesing. Du blir vell også en dreven fisker etter dette eventyret, er jeg redd for😉 Hils alle sammen fra oss i New York.

  3. Liv Holm Korsvold says:

    Hei alle fire!😁❤⛵Godt å høre fra dere igjen!😁❤⛵Spennende lesning for oss her hjemme!😁Alt vel her, etter en kald vår, har vi nesten tropevarme i Kilen nå! 😁Savner dere alle!❤❤❤❤Blir rart med en sommer uten dere her i Kilen!Klemmer fra oss to!❤😁❤

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *