Tuamotus – Fransk Polynesia

Vi er klare til å forlate Marquesas’ frodige fjell, og forflytte oss til det vi har hørt skal være et tropisk paradis med palmer, hvite strender, kokosnøtter, perler og fisk. De lavtliggende Tuamotus-atollene er ringer av korallrev som omkranser en rolig lagune og små øyer (motuer). Noen av atollene har åpninger i revet som er store nok til at vi kan komme gjennom med båt og inn til den rolige lagunen på innsiden. Men motstrømmen i noen av de smalere passasjene kan bli så sterk at vi ikke vil klare å komme gjennom hvis vi prøver oss på feil tidspunkt. Det beste tidspunktet å komme seg gjennom revet på, er når tidevannet snur, i «slacken». Da er det minst strøm i passasjen. Innenfor revet venter en lagune, men også her må vi passe på så vi ikke seiler på korallene som stikker opp. For å kunne se dybden i vannet og korallene godt, må vi ha solen over oss eller bak oss. Så; en aldri så liten utfordring for oss som ikke har gjort dette før…;)

De enkleste revene å passere er inn til de store atollene. Vi vil imidlertid ikke gå glipp av den mindre befolkede Raroia, der Thor Heyerdahl gjorde landfall med Kon-Tiki. De fleste forskere mener nemlig at Fransk Polynesia ble befolket av migranter fra sør-øst Asia (altså fra vest). Thor Heyerdahl mente de kom fra øst, og det var nettopp dette han mente å ha bevist med sin tur over Stillehavet på flåten Kon-Tiki. Vi er jo tross alt norske nordmenn fra Norge, så dermed blir Raroia vår første utfordring. Siden vi ikke tar sjansen på å hoppe over revet på bølge nummer 13 slik de gjør i Kon-Tiki filmen, indikerer strøm-estimatoren at vi burde ankomme passasjen ca 12:50. Da snur tidevannet. Sånn omtrent… Med estimert snittfart på 5,7 knop over en strekning på ca 450 nm skulle det la seg gjøre på rundt 3 døgn pluss 6-7-8 timer til.

Vi forlater derfor Nuku Hiva like før soloppgang. Med delfin-eskorte og en deilig pamplemousse attåt, ser vi Marquesas’ spektakulære silhuetter forsvinne i det fjerne. Etter et par timer har balansenervene vent seg til bølgene igjen, og alle fire kommer inn i transit-modus med hver sin bok. Slik krysser vi oss gjennom 3 solfylte dager og 3 squally netter før atollene begynner å poppe opp på kartplotteren,. Vi når frem til passet akkurat når vi skal, og en delfin hilser oss rolig velkommen i det vi snegler oss gjennom passet. Uten problemer entrer vi Raroia og konstaterer at vi har ankommet paradis!

Sjekk http://www.keablog.no/2018/06/30/s-y-kea-pa-youtube-del-11-tuamotus/ for levende bevis :-). Benytter også anledningen til å takke Ann Kristin på Jovial for bildebidrag til denne bloggen.

Vi tilbringer 3 uker på Raroia, ankret opp på 3 ulike steder. Først 4 dager ved Kon-Tiki motuen. Her er det satt opp et monument til minne om Thor Heyerdahls ankomst, og vi henger opp vårt norske flagg like ved. Deretter ligger vi to uker ved noen større motuer lenger nord. Vi er alene i paradis, kun CSB, Jovial og oss! Vi ligger beskyttet bak revet rundt atollen, og båten ligger så stille at det kjennes ut som om vi ligger i en marina – ikke en eneste bølge. Vi nyter livet i fulle drag. Vi bader, snorkler, fisker, leter etter fine skjell, plukker kokosnøtter, utforsker motuene, griller på stranden og koser oss med familiekvelder i båten. Jentene er flinke til å ha litt skole nesten hver dag. TK fisker med harpun (med vekslende hell), og mamma baker, lager yoghurt og padler. Haiene venner vi oss fort til utrolig nok…. De er det ganske så mange av, men de er stort sett ikke lenger enn 1,5m og er ikke farlige for oss. Med mindre vi fisker med harpun……

Som om ikke alt dette er nok, får vi storfint besøk rundt båtene en ettermiddag; to kjempestore planktonspisende rokker – manta rays – kommer sigende inn i bukten. Vi hopper uti med maske og snorkel alle sammen, og får enda en fantastisk snorkle-opplevelse. Etter at vi har krysset av mengder av fargerike fisk, haier i ulike størrelser, sjøløver, skilpadder og manta rays, så er det vel nesten bare delfin og hval vi ikke har svømt med (av det vi kanskje kan ha lyst til å svømme med). Jaggu er vi bortskjemte!

Nå har jeg akkurat kommet tilbake fra en særdeles eksotisk padletur. Jeg ble møtt av en mantaray bare 400 meter fra båten. Den svømte ved siden av kajakken en god stund, før den svingte av. Etter en liten stund kom den mot meg, men bestemte seg for å gjøre helomvending ved å ta en loop slik at hele den hvite undersiden lyste opp mot meg! Vakkert! Jeg padlet videre og forbi massevis av fargerike koraller og fisk. Til sist kom jeg frem til perlefarmen på andre siden av bukten, og kunne se på nettene med skjell som hang som perler på en snor (!!) under overflaten. Padlet langs strendene tilbake og kikket på haiene som svømte rundt på grunnen. En padletur litt utenom det vanlige:)

De siste dagene på Raroia ligger vi ankret opp utenfor den trivelige lille landsbyen. Her blåser det mye og vi svaier kjettingen rundt et korallhode på bunnen. Da blir kjettingen veldig kort i bølgene og plutselig ryker tauet som avlaster presset på ankerspillet i bauen… et øyeblikk er jeg redd hele sulamitten skal bli slitt av, men etter litt baksing og motorkjøring kommer vi oss løs og får ankret på nytt. Ja, nå har vi opplevd å sitte fast i koraller også;) men, som sagt, det er en trivelig landsby, og vi får både handlet og jogget oss en tur.

Vi forlater Raroia og seiler en natt til atollen Makemo. Makemo har to pass, så det er perfekt å seile inn det ene passet, gjennom atollen og overnatte, og seile ut det andre passet neste dag. Her er vi ikke like heldige med timingen gjennom det første passet…. Vi rafter oss gjennom bølgene og strømmen som i en vaskemaskin, og med full motorkraft er det ifølge kapteinen såvidt han klarer å styre. Bølgene går motsatt vei av strømmen slik at de står opp, og en og annen bølge lurer seg inn over oss bakfra. Men, det går bra og vi puster lettet ut når vi ligger ankret opp i nok en nydelig lagune. Stranden her er enda finere enn på Raroia, og vi blir værende i to dager i stedet for bare den planlagte ene overnattingen. En av dagene har vi aktivitetsdag på stranden med ballspill – tilbake til barneskolen alle sammen, med kanonball, slåball og sheriff:)

Turen går deretter videre med nok en nattseilas til Kauehi. Her er pass-timingen bedre, og vi kommer oss lett gjennom. Vi legger oss utenfor den lille landsbyen Tearavero på utlagt bøye, og kan sove godt uten å måtte bekymre oss for korallhoder. Vi finner en matbutikk og blir helt yre av glede når det viser seg at hun dyrker grønnsaker i bakhagen! Tenk – salat, tomater og agurk! Og i tillegg har hun høner som legger nydelige store brune egg! Omelett med salat har aldri smakt så godt noen sinne! I tillegg får vi oss et nydelig måltid på Kauehi Lodge litt utenfor landsbyen og en fin stund i den lille lokale kirken.

Vi bestemmer oss for å bli værende på Kauehi de siste dagene våre på Tuamotus. Vi flytter oss til en sørligere ankringsplass og nyter igjen noen stille dager med bading, flott snorkling, padleturer mellom korallene, tur og joggetur på revet, og koselige kvelder i måneskinn.

Det er med en god porsjon vemod jeg vinker farvel til dette paradiset, der jeg står fremme i bauen og speider etter koraller og løsrevne perlefarm-tau under overflaten i det vi setter bauen mot Tahiti. Vi har hatt noen helt fantastiske uker her på Tuamotus. Men – mye glede venter oss på Tahiti og Selskapsøyene også, med etterlengtet besøk av farmor og bestefar. Det gleder vi oss til?

Takk for oss, Tuamotus!

4 thoughts on “Tuamotus – Fransk Polynesia

  1. Liv Holm Korsvold says:

    Kjøre Janne ❤?Tusen takk for nydelige beskrivelser og ufattelige vakre bilder!??⛵❤For en reise dere gjør, en dannelsesreise!❤?❤Vi landkrabber her hjemme får lært masse om en verden vi nesten ikke visste om!??⛵❤Tusen takk for at dere er så flinke til å legge ut opplevelser, videoer og bilder!?❤?God tur videre!⛵?❤

  2. Kari og Morten Overvik says:

    Idyll nok en gang formidlet på en velreflektert måte. Nå gleder vi oss til å se dere snart !

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *