Fra “Malo e lelei” til “Bula”

Tahiti – Tonga

Omsider var alle deler montert og KEA med crew kunne forlate Tahiti for en 12 dagers seilas mot Tonga. Det var ubeskrivelig deilig å komme seg ut på havet igjen, og denne gang vel vitende om at KEA nå er i den beste tilstanden hun har vært på flere år! Tenk at en overfart på 12 dager kan føles som en svipptur – hvem skulle trodd det da vi forlot Norge?! I løpet av turen stiftet vi kjennskap med værfenomenet “trough”, dvs vind fra alle kanter med styrke fra null til nesten for mye og tilhørende bølgehøyder, sol og squalls med regn om hverandre. Og jentene gjemte seg for Herr Trough under fleecepledd, så bare kindlene stakk opp:)

Men likevel, også denne overfarten sitter igjen som en drømmeseilas:) Dagene gikk for det meste med til lesing for alle fire, og matrosene produserte makrame-armbånd i tillegg til å lage prosjektplan for de siste månedene med skole. Fiskelykken lot vente på seg. Det nappet stadig, og vi halte inn, bare for å konstatere at de store monstrene gang på gang stakk av med en ny sluk. Endelig landet vi en stor bonito og en yellow-fin tuna de siste to dagene:)

Malo e lelei til Kongeriket Tonga!

Land i sikte, og for en velkomst! Våre venner på HarryZ seilte opp foran oss ved daggry. Deretter ble vi møtt av en hval ved innseilingen! Og ved ankomst til byen Neiafu og Port of Refuge møtte vi endelig CSB-gjengen igjen, der de kom i jollen sin med ballonger og sine alltid så blide smil. Godt å være gjenforent!

Tonga – det siste monarkiet i Stillehavet. I dag er det Tupou VI som sitter på tronen. Kongeriket består av 177 øyer med litt over 100 000 innbyggere. Vi besøkte Vava’u, den nest nordligste øygruppen med sine 61 øyer og rundt 18 000 innbyggere. Frodige grønne øyer med små byer og landsbyer, hvite små strender og turkise laguner. Smilende barn som vinker. Griser og høner går fritt overalt. Upolert, ekte, spart for utbygging av fancy dyre resorts og store cruiseskip. Men det er også synlig at landet ikke har hatt noen kolonimakt (ikke offisielt i alle fall) som har tilført midler, og de ikke har så mye å rutte med. Dette til tross, utdannelse er prioritert, og det er fokus på å lære engelsk. Hele 99% kan lese og skrive. På våre turer i den lille byen Neiafu så vi masse barn i skoleuniformer i ulike farger – rød, burgunder, blå og grønne – basert på ulike alderstrinn og ulike skoler.

Vi tilbragte noen innholdsrike dager på Vava’u og øyene omkring sammen med CSB, HarryZ og vår venn Bjørn som kom på besøk fra Norge; bading, snorkling, padling, løpeturer, handling på markedet, fjelltur til Mt Talau med utsikt over Neiafu og Port of Refuge, og restaurantbesøk både til lands og til vanns. Jentene fikk opplæring i en ny produksjons-teknikk for armbånd av Brit på HarryZ:) Vi besøkte også kirken og fikk oppleve fantastisk sang av menigheten!

Den mest utenomjordiske opplevelsen på Tonga var snorkling med hval. Knølhvalene kommer til Tonga for å formere seg, og føde barn. Det er en sårbar periode og whale-watching er omdiskutert. Tonga har derfor innført en streng code of conduct for operatørene, og man kan ikke nærme seg en hval mer enn på 300m avstand hvis man ikke har lisens. Vi opplevde at guiden vår tok hensyn til hvalene. Vi dro ikke for nært med båten, vi svømte sakte innpå det siste stykket, og vi fulgte ikke etter samme hval lenge av gangen. Vi fikk snorkle med både mor og barn samt en hannhval som gav oss en ganske så uvanlig konsert. De laveste tonene i sangen til en hannhval kan nå 185 desibel og har en rekkevidde på 100 km i åpent hav! Det dirret virkelig i brystet! Opplevelsene denne dagen er nok aller best gjengitt i filmen til Capt TK

Enda en hval sluttet ringen om vårt besøk på Tonga, og vinket farvel med halen da vi seilte ut mellom Tonga-øyene med kurs for Fiji. Tusen takk for oss til virkelig fantastiske Tonga!

Tonga – Fiji

Overfarten som “bare” tok 3 døgn og litt til, var ikke akkurat silkeføre. For første gang på dette året var alle fire i Korsvold-familien ganske så ugne. Det gynget, blåste og regnet….  Vi kostet avgårde i opptil 10 knop med bare en liten flik av seilet ute.

Heldigvis imponerte Bjørn på sin jomfru-tur, og stod støtt på kjøkkenet og kokkelerte. Han gjorde absolutt jobben sin som byssegutt:) Det hjalp også på humøret at vi endelig fikk halt ombord et av disse sjø-uhyrene som trolig har spist så mange av slukene våre. En diger mahi mahi måtte bøte med livet så blodet sprutet over store deler av cock-piten…. 

Bula til Fiji!

Omsider kunne vi slappe av godt fortøyd til en bøye i Savusavu på Fijis nest største øy Vanua Levu. Vanua Levu har rundt 130 000 innbyggere, og byen Savusavu er i hovedsak en liten handlegate med mye sjarm og overraskende gode matopplevelser! Vi fant en koselig indisk inspirert restaurant drevet av et eldre ektepar, som ble vårt stamsted. Man skal ikke dømme etter utseende, for denne lille falleferdige terrassen med et fåtalls bord hadde de mest fantastiske retter med hummer, krabber og lokal fisk hentet opp av kokken sjøl.

En av dagene leide vi minibuss med sjåfør som kjørte oss rundt på øya. Første stopp var en copra fabrikk som produserte kokosolje. Vi har jo sett kokosnøtter og kokosnøtt-kjøtt ligge til tørk over alt på stillehavsøyene, så det var artig å endelig se hvordan produksjonen foregår.

Neste stopp var for en liten tur på sti inn i regnskogen. Frodig og grønt, men veldig varmt! Deretter dro vi til en liten landsby. Når man besøker en landsby på Fiji, som eies av befolkningen, må man be pent om tillatelse til å komme inn i landsbyen og til å se seg om i området. Vi møtte derfor landsbysjefen, og skikken er at man har med seg sevusevu – gave. Dette skal være  en bunt yaqona rot som de lager en lokal drikk av, kalt kava. Det var en fin liten seremoni der sjefen takket for gaven og gav oss tillatelse til å besøke landsbyen og området rundt. Vi avsluttet dagen med et bad i fossen like ved landsbyen.

Dagen etter besøkte vi en perlefarm. Perlefarmen inngår avtaler med landsbyene om å låne havområdet deres til produksjon, og til gjengjeld ansetter de landsbybeboerne samt betaler royalty, og bidrar med penger for eksempel til utdanning. Farmen produserer perler i flere forskjellige farger, naturlig variasjon etter den fargen perlemoren i skjellet har. Vi fikk presentert produksjonsprosessen, før vi kjørte båt ut til området der skjellene blir satt ut for å vokse seg store nok til produksjon av perler. Deretter dro vi ut for å snorkle i et område hvor perlefarmen setter ut gigant-kamskjell. Disse er utrydningstruet, og farmen jobber med å ale dem opp og sette ut i naturen for å holde populasjonen oppe.

Vi har sagt farvel til vår venn Bjørn, og har igjen bunkret for ny seilas. I morgen tidlig setter vi bauen for en 5 dagers seilas mot Vanuatu. Håper på en litt lettere variant denne gangen…

Tusen takk for oss til Fiji og trivelige Savusavu!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *