Vanuatu – Et utrolig syn!?

Hei!

Nå har to nye båter ankommet Vanuatu. To helt like båter med blå vannlinje som speiler seg i vannet på det store havet. To båter med en familie på fire i hver. Navnene på disse båtene er «KEA» og «C’est si bon». Jeg er om bord på KEA. Når vi kommer glidende inn i «Port Resolution bay», har vi vært ute på det store havet i fem døgn. Da er det deilig å endelig se land. Men ikke hvilket som helst land. Dette landet er nemlig Vanuatu, som ligger på «The ring of fire» (vulkansk aktivitet). Det synet som jeg fikk da vi var på vei inn i bukten, er et syn jeg sent kommer til å glemme.

Jeg våkner i sengen på havet med en ivrig pappa over meg som sier; «Kom ut og se!». «Hvorfor det?», spør jeg med en trøtt mine. Pappa smiler lurt til meg og sier at det er en overraskelse. ‘Typisk pappa’ tenker jeg da, men jeg går likevel ut av sengen og tar på meg T- skjorten min. Da jeg kommer ut i cockpiten, mister jeg både munn og mæle. Hvis jeg hadde holdt noe i hånden (noe jeg ikke hadde), så er jeg helt sikker på at jeg hadde mistet det på det tynne tregulvet nede i båten. Jeg ble stående å måpe i flere sekunder, og all trøttheten rant av meg. Sånn sto jeg til pappa bøyde seg over meg med et stort smil. Det er et sånt smil som du ikke kan motstå. Uansett hvilket humør du er i, så kan du ikke la være å smile med han. «Kult, ikke sant!?», sier han til meg. Jeg kan ikke annet en å nikke, fordi sånn ca. 2000 meter foran båten reiser det seg en ganske stor øy. Nå tenker du sikkert at en øy er kanskje ikke så kult i seg selv, men kjære leser, det skal jeg si deg, dette var ikke en hvilken som helst øy! Neida,…det var en VULKANSK øy!!! En øy med en vulkan som fortsatt er aktiv! Jeg ser tykk, grå røyk stige opp. Det er kult å se på alle steinveggene på øya som har formet seg etter vannet, og dampen fra de varme kildene i vannkanten……..det var helt fantastisk! Det synet, som nå vokser seg større og større for hvert minutt vi kommer nærmere denne vulkanske øya, det er et syn jeg sent vil glemme.

Nå fikk du en liten oppsummering om vulkanske øyer og ivrige  pappaer. Den vulkanske øya som vi nå kommer til har (som nevnt), en aktiv vulkan. Denne vulkanen hadde vi nemlig tenkt oss opp på. Jeg hadde nemlig tenkt at du skulle få vite hvordan det var.

Si at vi nå sitter i bilen på vei opp til vulkanen. Vi har kjøpt billetter og fått se en morsom velkomstdans av de lokale. Her sitter vi 8 personer trykket sammen en liten pick-up på en humpete vei. Som du sikkert allerede vet kjære leser, så skal denne veien føre til en vulkan. Da vi satt i bilen på vei opp, så vi røyk stige opp fra bakken. Ja du hørte riktig, fra BAKKEN. Jeg kjente spenningen stige i hele kroppen, og det boblet inni meg som om jeg skulle ha vært vulkanen selv. Etter en 5 minutters humpete kjøretur, og dunking inn i hverandre, var vi fremme. Etter den kjøreturen der, følte jeg meg som en hund som sitter innesperret i et bur og bare venter på å komme ut av bilen. Da var det deilig å komme seg ned på bakken.  De siste fem minuttene, skulle vi gå oppover fordi det var for bratt for bilen. Nå romlet det ganske mye høyere, og denne gangen var det ikke meg, men vulkanen. Det var som om en gigantisk kjempe var sulten, og magen dens romlet høyt….skikkelig høyt. Etter en 5 minutters gåtur, var vi endelig oppe på vulkanen. Her stod vi. På kanten til en vulkankrater som også var et hull i jordas skorpe. Vi ventet til det var mørkt, og jeg kjente bare spenningen stige.

Da det var mørkt, var jeg så spent at det føltes som om jeg var en diger ballong, som fylles med litt for mye luft, og som kan sprekke hvert øyeblikk. Så kom den første store eksplosjonen. Det var som om ingenting annet fantes rundt meg. Jeg var trollbundet. Trollbundet til den store eksplosjonen som har så høy lyd at den lager dotter i ørene, og trollbundet til den flytende lavaen som bare stiger opp fra et hull i jordskorpen.

Tusen takk for at du leste bloggen min. Håper du likte den 🙂

Klem fra Tuvamatrosen.

Tuva er den eldste matrosen ombord på S/Y KEA

4 thoughts on “Vanuatu – Et utrolig syn!?

  1. Bente. Chr Kolbjørnsen says:

    Kjære kjære Tuva
    Du overgår deg selv også denne gang ?
    Hvilken fantastisk skildring av møtet med Vanuatu – og vulkanen du gradvis nærmer deg inntil du / dere står på kanten av krateret og hører at det «buldrer» og ser at flytende stein eksploderer.
    Det er nesten som om vi også er delaktige i denne store naturopplevelsen❣️❣️
    Tuuusen takk for at vi fikk være med på «lissom» –
    Gode takknemlighetsklemmer fra en stolt mormor og morfar ??

    • Tuva says:

      Tuuuusen takk mormor og morfar!???? Jeg ble sååå glad da jeg leste det. Det er veldig koselig at dere skriver kommentarer til oss her på KEA. Det varmer våre hjerter.❤️❤️❤️❤️????❣️❣️

  2. Kari og Morten Overvik says:

    Kjære Tuva matrosen. Du går nok med en liten forfatterspire i magen din ? det var jo så utrolig interessant og spennende å lese om ditt møte med den vulkanske øya Vanuatu. Du sier at du ble trollbundet av lyden fra eksplosjonen og fargene fra lavaen – men vi må virkelig si at du lyktes i å trollbinde oss også med den fascinerende måten du forteller på ??❤ Bare fortsett å skrive blogg innlegg du, vi er så stolt av deg og venter med spenning på neste kapittel. Ha det fortsatt godt, kjære venn. Gode klemmer fra farmor og bestefar❣

    • Tuva says:

      Tuuuusen takk farmor og bestefar. Det er sååå koselig at dere skriver kommentarer til oss. Da blir vi veldig glade.?❤️?❣️???????????

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *