G´day mate, vi har krysset Stillehavet!

Jaggu gjorde vi det….! Vi har rett og slett krysset Stillehavet! Vi har ankommet Bundaberg på Australias østkyst, 6 døgn etter at vi forlot Noumea i New Caledonia. Siste etappe på vår lille ettårs ekspedisjon er unnagjort – vi er i mål!

Siden vi dro fra St Lucia i Karibien i januar har vi tilbakelagt en distanse på rundt 10.200 nautiske mil (ca  1890 landkrabbe mil). Vi har vært på havet i totalt 77 døgn! Til sammenligning seiler vi omtrent 400 nautiske mil i løpet av en sommerferie, og vår spede erfaring med nattseiling da vi dro fra Norge var 4 nattseilaser fra Kilsund til Smøgen…. Vi har altså seilt over 25 sommerferie-distanser på denne turen! Ikke verst, om jeg skal si det selv;) Vi har lært utrolig mye! Ruten vår over Stillehavet, fra Panama til Australia, utgjør en distanse på ca 8600 nautiske mil (1650 mil). Mye blått hav!

Vi har kost oss litt ekstra på denne siste etappen. Mest mulig familietid, filmkvelder, bok og bare sitte og nyte utsikten. Vi har fråtset i mat og godsaker for å forberede oss til besøk av Australias strenge Biosecurity. Mulig de har fått skylden for litt mer fråtsing enn strengt tatt rettferdig – melkesjokolade er kanskje ikke «dairy product», eller…? Og vi har selvfølgelig hatt laugardag, selv om det ikke var så varmt i luften som på tidligere overfarter. Alle 4 fikk en omgang med bøtter med stillehavs-saltvann over seg etterfulgt av en varm ferskvanns-dusj. En herlig følelse!

Jentene har gjort en skikkelig god innsats dette året for å komme gjennom pensum, og har i hovedsak kunnet jobbe med repetisjon på denne etappen. Da blir det tid til lange morgener i sengen, bollebaking og Halloween-verksted;)

Det føles alltid godt å komme frem etter noen dager på havet. Men denne gangen må jeg innrømme at det også føles vemodig. Dette var tross alt siste flerdøgns-etappe på vår lille ekspedisjon. Nå er det bare dagsseilaser langs kysten fra Bundaberg til Brisbane som gjenstår. Ingen flere dager med bare blått hav så langt du kan se. Ingen flere nattevakter med stjernehimmel, bok og tekopp. Da er det jammen bra at denne siste etappen gav maks uttelling i så måte:) Stillehavet har virkelig vært blikkstille, med skyfri himmel, de vakreste solnedganger og soloppganger, måneskinn, morild og stjernehimmel. Vannet var så stille at til og med stjernene speilte seg! På toppen av det hele fikk vi besøk av en flokk delfiner ved solnedgang siste kvelden, og en hval hilste oss med et stort plask da vi passerte Fraser Island ved innseilingen til Australia. Like etter kom enda en flokk delfiner bortom. Jeg tar med meg hjem en veldig stor dose lykkefølelse og takknemlighet for disse opplevelsene.

På forhånd hadde vi lest at dette potensielt kunne bli etappen med mest «vær» og bølger. Vi har forlatt områdene med stabile passatvinder og beveget oss inn i mer ustabilt sub-tropisk vær, påvirket av at orkansesongen nærmer seg. En teori er også at denne delen av Stillehavet, nærmere Australia, har flere øyer og dermed har vannet mindre plass å bevege seg på, i tillegg til en mer variert topografi under vann. Dette kan være med på å gjøre sjøen mer rotete og ubehagelig. Båter som dro fra New Caledonia mot Australia i dagene før oss kunne rapportere om lyn og tordenvær, høye og rotete bølger, og sterke vinder. Vi hadde selv også allerede kjent på endringene i vær og sjø på de siste to overfartene, særlig fra Tonga til Fiji. Men all vår bekymring var forgjeves;) Denne gangen skulle vi heller sett at vi hadde mer vind slik at vi kunne seilt mer. 5av 6 døgn måtte vi gå for motor for å komme fremover. Vi priste oss lykkelig over at vi hadde fylt alle kanner med diesel før vi forlot Noumea!

Det er vemodig å tenke på at om ikke mange ukene skal vi pakke oss ut av vårt flytende hjem. KEA skal selges i Brisbane og vi må ta farvel. Til tross for alle hennes skavanker har vi blitt veldig glade i båten alle 4, og vi gruer oss veldig til å ta farvel. Vi håper noen snille mennesker vil ta seg av henne i tiden fremover 💙

Vi kjenner alle på at det nærmer seg slutten på dette fantastiske eventyret. I det siste har vi snakket mye om alt vi har opplevd, og hvor heldige vi føler oss. Det har vært en reise mettet på inntrykk, og ikke minst har det bragt oss veldig tett sammen som familie. Vi har også snakket mye om alt vi savner der hjemme og som vi gleder oss til å komme hjem til. Vi er vel så heldige som faktisk har det så godt hjemme i Norge også, og som har noen og noe å savne. Jeg håper at vi fortsatt vil kjenne på denne følelsen av takknemlighet også når vi kommer hjem til hverdagen.

Men vi har fortsatt mye i vente før vi setter oss på flyet hjem til Norge. Vi skal fortsette fra Bundaberg til Brisbane med KEA, og deretter videre mot Sydney på land og med fly til New Zealand. Store og små gleder seg til å se kenguru, koala, og krokodiller. Og kanskje vi får se en KEA papegøye i New Zealand…? I følge våre venner på båten Tranquilo er det en skikkelig «cheeky parrot»;)

G´day så lenge fra «down under»! (?)

7 thoughts on “G´day mate, vi har krysset Stillehavet!

  1. Hilde W.Salas says:

    Så koselig lesing på morningen! dere har vært så flinke til å skrive alle tre,,og JA,det er en opplevelse for livet,som få får oppleve…Minnene lever inni dere,for resten av livet.Kos dere i Australia,og det blir vel bilder derfra etterhvert også tenker jeg,, <3 kos dere videre!

  2. Olav Andre Braaten says:

    Wow – gratulerer så mye – Imponert💪- kos dere i Australia – ikke feil tid på året å være down under☀️ -og velkommen hjem til Norge om litt❄❄

  3. Brit Westberg says:

    Gratulerer med gjennomføringen av en stor drøm🌹🌹😘. Kos der på de siste etappene. Takk for at vi har fått være med dere på turen ved å lese fantastiske og spennende blogger. Jamen, har vi lært masse også😍. Takk 😀

  4. Bente og Harald says:

    Enda en gang blir vi “rent satt ut” av storslått skildring – denne gang mer som et reflektert resyme av hele den Store Eventyrreisen.
    Hvor givende det har vært for oss landkrabber kontinuerlig å kunne følge med dere underveis gjennom informative, lærerike og morsomme blogger fra hver og en av mannskapet på S/Y KEA – dette så vi ikke for oss at ville være mulig.

    Tuuuusen tuuuusen takke til alle 4 ❣❣❣❣

    Gratulerer såååååååååååååååååååååååå mye med en fantastisk bragd 👨‍👨‍👧‍👧 – dette står det stooooor respekt av 👏👏👏👏
    Nyt de siste dagsetappene ombord på S/Y KEA i fulle drag – ⛵⚓🌅
    Well done 😍😍

    Gode ærbødighetsklemmer fra Gråmåsene

  5. Hedda Maria Mauland says:

    Hej! Så jättefint skrivit! Detta blev jag lycklig av och läsa! 😊 Du har verkligen fått fram KÄNSLAN!! TACK för att du delar! Ser fram emot en ny upptäcktsfärd i eftermiddag! Kanske vi ser känguru?
    Kram 🤗

  6. Kari og Morten Overvik says:

    Ja, hva skal man si om denne herlige skildringen som griper oss så om hjertet, Janne? Ordene strekker liksom ikke til. Vi er så takknemlige som gjennom deres gode måte å kommunisere på har fått følge med dere på denne seilasen. Dere har gjort det så lett for oss å være pårørende. Innleggene deres med fantastiske bilder av lykkelige matroser og herlige beskrivelser av spennende steder i Stillehavet har vært vårt vitamintilskudd,. Og istedenfor uro og engstelse på de lange overfartene deres så har ord som “All is well” og “CsB within sight” vært vår daglige lykkepille.
    Tusen hjertelig takk til dere våre 4 kjære som har gjort deres store drømmeseilas til en drømmeropplevelse også for oss. Lykke til videre i Australia og på New Zealand. Vi gleder oss masse til å se dere igjen i desember.
    Varme klemmer fra oss i Nittedal :-)❣❣🐶

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *