Endelig i mål!

Hallo?………….hallo!!?……HALLO, ER DU DER!?…..testing, testing….KEA kaller blogglesere!……..ER DET NOEN DER!!!!!!….Eh, ja. Hei vi har ikke druknet altså. Nei da, tvert imot! Vi har faktisk krysset Stillehavet i en ‘Benetau Oceanis’ på 40 fot! Jeg tror du kan gjette hvor vi er nå!…eller?

Jaja, uansett så vil jeg si det er helt fantastisk at vi har kommet oss helt hit. Den følelsen jeg fikk da vi seilte ute på blikkstille vann og så en rød klinkekule farge himmelen i fantastiske farger, det er en følelse som ikke kan sammenliknes med noe annet.

Jeg våknet med en ivrig Tiril over meg denne gangen. Ja, du hørte riktig. Denne gangen var det en 9 år gammel Tiril, ikke en ivrig pappa. Hun hadde et lurt smil om munnen. Et sånt smil som hun for eksempel kan få når pappa sier «Skulle ikke du løpe i dag?», og Tiril sier «Neeeeeeeeeeeei», med et lurt smil som ikke lurer noen.

I allefall så hadde hun nå det lure smilet, som fikk meg til å se mistenksomt opp på henne og spørre: «Hva er det du har gjort for noe nå?». Men Tiril svarte ikke. Tvert i mot. Istedenfor å svare, brast hun ut i en av sine trillene gode lattere, som fikk meg til å se enda mer mistenksom ut. Men dette gjorde visst ikke noe inntrykk på Tiril, som enda ikke hadde holdt opp å le. Det eneste hun klarte å få fram mellom latterhikstene, var noe søm hørtes ut som «Bli med ut å se!». Så dermed fulgte jeg etter henne ut, til vi begge omsider sto i trappa, så vi kunne se det åpne havet strekke seg ut foran båten. Vent….sa jeg bare hav? Jeg mente at det også var noe nærmere båten vår. Kan du gjette hva der var? Det var Australia! Og nå skjønte jeg at det var slettes ikke en latter av skyldfølelse Tiril hadde fått. Det var en gledeslatter! Jeg kunne ikke la være å le jeg også. Vi hadde faktisk klart det! Vi hadde seilt over hele Stillehavet, og kommet til AUSTRALIA!!!?? Dette var ingen blandet følelse. Det var en følelse av ren glede!

Del 2

Hei igjen!

Vi er som sagt i Australia, og vi har vært her en stund. Akkurat i dette øyeblikk ligger jeg i sengen min, og ser opp på vinduet i taket. Det drypper en fuktighetsdråpe ned på meg, og jeg tenker at dette er siste gangen vi skal være i denne båten. I dag er dagen hvor vi skal reise fra alle de fine opplevelsene vi har opplevd sammen med vår kjære KEA. Det er trist fordi vi aldri får oppleve å ri på bølgene, og å kjenne vinden blåse deg i ansiktet mens vi seiler for fulle seil med KEA, men forhåpentligvis med en annen båt da. Vi reiser jo fra masse glede og kjærlighet når vi forlater båten. Hun har liksom blitt vårt hjem nå, og jeg håper at de som kjøper båten vår tar godt vare på henne.

Da vi omsider kom oss ut av båten og satt oss på toget som skal ta oss til fergen som skal ril Fraser Island, føles det rart at vi nå har sluttet eventyret på vann, og skal begynne et som landkrabber. Fraser Island er verdens største sandøy. Hvis du søker på Internett, tror jeg du finner ut litt mer enn det jeg kan fortelle. Fraser Island er også kjent for sine store mengder med dingoer. Dingoer er villhunder som kan være aggressive. Vanligvis så går de ikke alene. Men de angriper som oftest bare hvis du har med deg mat. Så derfor måtte maten bli igjen på hotellet.

Dagen etter vi kom frem, skulle vi på en ekspedisjon rundt på hele øya. Vi tok bussen ned til en strand. Nå tenker du sikkert at vi gikk av bussen ved stranden, men der tar du HELT feil! Vi kjørte bussen UT på stranden! En 20 kilometer lang strand!

Da vi hadde kjørt en stund, kom vi til et sted sånn ca. midt på stranden. Og inn på bussen steg en flypilot og spurte «Does anyone want to fly!?». Så klart vi hadde lyst til det. Så vi fire barna satt oss inn på et bittelite propellfly med 7 seter (inkludert flypiloten sitt sete).

Vi måtte ha på oss øreklokker, fordi propellen lagde så mye lyd. Og opp bar det! Det kilte skikkelig i magen da vi suste over havet, og tok en brå sving sånn at flyet lå helt på siden! Da vi skulle lande, så føltes det som om vi stupte nedover! Da vi omsider landet på den myke sanden, fortsatte vi reisen med bussen til vi kom tilbake til hotellet.

Del 3????????

Hei! Nå er vi kommet til Brisbane, og har leid et hus for 2 netter. Dagen etter vi kom fram til huset, skulle vi i en dyrepark. Der så vi masse Afrikanske og Australske dyr. Det første vi gjorde, var å ta et tog til et stopp. Der var det en som jobbet i dyrehagen som holdt en gepard, som var seks måneder.

I denne store dyrehagen var det ikke bare geparder. Det var også noen høye dyr med lang hals, og med oransje flekker. Du har sikkert gjettet det allerede, så jeg gidder ikke si det selv.? Sjiraffene var ganske mange. De gikk rundt med disse lange bena sine (jeg skjønner ikke hvordan de klarer og balansere med dem), og det var tre unger. Den yngste av dem, var bare tre uker gammel(Ååååå så søt!). Det var ganske fascinerende å stå der å bare se på de høye dyrene strekke seg opp for å få tak i mat i trærne.

Da vi hadde stått der en liten stund, så oppdaget jeg plutselig noe i øyekroken. Det var noen hvite dyr med svarte striper. Eller svarte med hvite striper, da??? Kan du gjette hvilket dyr det var? Jeg sier det uansett, så…….det var………………

ZEBRAER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!? Store var de ikke. De hadde omtrent sin størrelse på samme som en Shetlandsponni. Men de var absolutt kule og fascinerende. Det å se sjiraffer strekke seg sånn at de så ut som pinner, i samme innhegning som disse stripete ponniene, DET var kult det! Nå har jo jeg aldri vært i Afrika da, men jeg antar at det var som å være der.

Etter Zebraene, gikk vi til nesehornene.

De var store, men faktisk overraskende mye mindre enn det jeg hadde trodd. De hadde sånne små spisse ører som så veldig morsomme ut. Og de hadde sånne store horn, som de er blitt kalt opp etter, og DET var kult!

Så gikk vi til surikatene. De var sååååå søte. En av de spratt rundt for å holde vakt, mens de andre kravlet rundt oppå de personene som hadde bukket billetter til å komme inn til dem for å gi dem mat.

Etter surikatene, gikk vi til tigeren. Det var kult å se på den, men det hadde vært kulere hvis den ikke hadde ligget i et hjørne og sovet med ryggen til oss. Men vi var på et show med tigeren etterpå, og DET var kult.

Vi gikk også til en park hvor vi matet kenguruer med mat. Når vi kom tilbake senere, for å se på dem, var det en mamma som hadde en baby, med hodet som stakk ut av pungen. Den var såååå søt!!

Funfact: Visste du at en kenguru kan hoppe tre meter høyt?

Etter en stund, gikk vi inn på noe som heter koala walk. Der fikk vi klappet koalaer. De var sååååå myke og lodne. Og så var de jo såååååå søte da!?

Funfact: Som du ser på dette bildet har koalaene 2 tomler. Det er for og holde seg bedre fast når de klatrer i trærne. De sover fra 18-20 timer i døgnet, fordi de får så lite næring i maten de spiser, og de spiser bare Eucalyptusblader som egentlig er giftige. Men da får de jo maten helt for seg selv!???

Etter koalaene, dro vi videre i denne svære dyreparken. Vi så papegøyer:

Og mange andre kule dyr.

Vi var på et show med krokodiller, og det var to stykker som skulle demonstrere hvordan krokodillen reagerte hvis du hoppet eller gikk i vannet dens. Og de så ut som om de var litt redde for den, for reaksjonen var at krokodillen IKKE ble noe glad. Den begynte å svømme mot han som demonsterte, og da var han fort oppe av vannet igjen. De matet den med fugler også.

Det var det kuleste på hele dyreparken. Men det morsomste, og gøyeste vi gjorde var å mate et ganske søtt dyr som kalles for en binturong. Det er et dyr som lukter litt som popcorn, og så ut som en blanding av en bjørneungene og en katt. Vi fikk litt frukt hver, og skulle mate den. Den hadde sånne små poter som hadde klør på(som selvfølgelig ikke gjorde vondt da), og med de, tok den tak i hånden vår, og flyttet den i posisjon, før den kunne begynne å spise. Det kilte veldig, men det var også veeeeldig gøy! Så jeg må nok slenge på en ‘tusen takk’ til Karl-Ludvig(Pappaen i den andre familien vi reiser sammen med), som booket billetter til oss.☺️

Del 4

Vi har vært i Australia, og måtte jo selvfølgelig benytte sjansen til å dra på en av verdens mest kjente strender. Ja, du hørte riktig. Vi har nemlig vært på Bondi Beach i Sydney, og jeg tenkte å fortelle dere om det. På TV-programmet om denne stranden, pleier det å være maaaaaaaaaange mennesker. Men når vi var der var det faktisk overraskende få personer. Det var kanskje rundt 50 eller 60 stykker. På denne stranden er der mange som surfer, så bading ble det ikke så veeeeldig mye av. Men vi fikk badet litt da. Etter standen gikk vi langs kysten til vi kom til en restaurant hvor vi spiste middag.

Når man er i Australia kan nesten ikke operahuset unngås. Operahuset i Sydney har en sang og danseskole. Det er også noen restauranter der. Det ble bygget av en danske som het Jørn Utzon. Han nektet faktisk først og tegne ferdig fordi han syntes ikke det ble noe fint! Men jeg syntes operahuset var superfint jeg?

Det var alt jeg hadde å fortelle om Australia, og jeg håper dere der hjemme har det bra. Jeg gleder meg til å komme hjem og se alle dere der hjemme som jeg har savnet. Det er faktisk bare 2 uker ca til vi kommer hjem. Men vi skal til New Zealand da, så det kommer nok en blogg derifra også. Vi skal nemlig bo i en bobil, og det blir sikkert kjempegøy! Hilsen Tuva ❤️

Tuva er den eldste matrosen ombord på S/Y KEA

9 thoughts on “Endelig i mål!

  1. Bente Chr Kolbjørnsen says:

    Kjære kjære Tuva ❣❣

    Tenk – så kom det enda en blogg fra deg – og hvilken herlig lesning for oss på morgenkvisten ❣
    Her hvor vi sitter er det en del minus grader nå og et hvitt teppe dekker naturen ute – så kontrastene i forhold til der dere er – blir ekstra store.

    Så fine skildringer du har Tuva både fra den siste delen av Eventyrseilasen (litt vemodig lesning akkurat det da) – og fra alt dere så langt har opplevd som landkrabber (høres jo ikke så verst ut det å bli landkrabbe igjen) – og ikke minst å fly et lite propellfly (bra mormor og morfar ikke visste om det på forhånd!).

    – Og alle de fine bildene du la ved gjorde bloggen din ekstra levende ??

    Tuuuuuuusen tuuuuusen takk igjen kjære Tuva??

    Vi gleder oss bare så ubeskrivelig mye til å ha dere alle 4 hjemme igjen – og tenk – om ikke lenge er vi så heldige å kunne få feire jul sammen med dere på Hafjell igjen.

    Kjør – og fly forsiktig videre – og hjem.?✈️?
    Stoooooooore klemmer fra mormor og morfar ????

  2. Birgitte Hasselknippe says:

    Flott skrevet Tuva, jeg tror du har gått på en supergod skole det siste året. Du er en god forteller og flink til å formulere deg. Man får så mange fine bilder i hodet når man leser teksten din. Hils til hele familien. Kanskje vi kan få til en samling på nyåret?!?

  3. Kari og Morten Overvik says:

    Kjære Tuva-matrosen/landkrabben.
    Tusen hjertelig takk for noen herlige bilder og nok en nydelig skildring, denne gang av dine følelser vedrørende avskjeden med KEA og ditt møte med Australia. det er faktisk litt av en bragd du har vært med på, tenk – seiling over Stillehavet ! Det høres ut som om du trives som landkrabbe igjen, og det var fin lesning både fra Frasier Island, Brisbane og Sydney. Det var tøft å lese at dere ungene har vært passasjerer i et lite propellfly, og den kilingen din i magen er lett å fortstå 🙂 Og besøket i dyreparken i Brisbane var nok lærerikt – så utrolig mange flotte dyr dere har fått stifte bekjentskap med. Akkurat nå er dere jo i New Zealand og farter rundt i bobil, og det er nok spennende å besøke noen av de stedene pappa besøkte da han var utvekslingsstudent der for mange år siden. Her hjemme forbereder vi oss til å ta imot 4 kjære langtidsseilere, og det skal bli godt å se dere igjen og gi dere en god klem 🙂 Og vi gleder oss masse til julen. Men dere har jo fortsatt noen dager igjen på reisefot – og vi ønsker dere derfor det aller beste for resten av turen. Ha det godt, alle sammen.
    Gode førjulsklemmer fra farmor og bestefar (og Toja) 🙂

  4. Liv Ingeborg Blekkerud says:

    Så spennende å lese Tuva! Du er veldig flink til å skrive på bloggen deres .-) Hils hele den fine gjengen deres og god fortsettelse og til slutt god tur hjemover.
    Liv Ingeborg

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *