New Zealand – Reisens ende😊

Hei!

Som jeg fortalte i forrige innlegg, skulle vi leie en bobil i New Zealand. Det har vi altså nå gjort, og den er ganske fin. Den har nok plass til å romme oss fire, og det har vært superfint å bo i den i to uker.

Flyturen hit gikk som smurt. Vi fløy fra Sydney i Australia til Christchurch her i New Zealand. Da vi landet i Christchurch, kom det en bil og hentet oss på flyplassen. Den kjørte oss til stedet der vi skulle leie bilene. Der inne var det varmt og godt, og vi tok oss en kopp med «Hot Chocolate», mens vi ventet på at de skulle gjøre klar de to bilene (en til familien Korsvold, og en til familien Mauland). Det var nemlig kaldt ute og det var det lenge siden jeg hadde opplevd 🙂

Da vi kom frem på en campingplass i Christchurch, bestemte vi oss for å slappe av etter flyturen, og ta resten av dagen fri. Men vi var ikke ferdige med aktiviteter enda. Neida! Dagen etter tok vi en uber (en slags taxi) til et sted hvor vi kunne ta en gondol opp på fjellet.

Dagen etter kjørte vi til et sted som heter Dunedin (uttales Dunidn). På veien dit, stoppet vi og matet noen lamaer. De var veldig morsomme, og det kilte når de spiste maten som vi holdt i hånden.  I Dunedin dro vi og så på huset der pappa bodde når han studerte. Det var ikke vanskelig å se på blikket han ga det huset, at å være der igjen sikkert var som å gjenoppleve det han gjorde 20 år før dette. Vi så også på verdens bratteste gate i følge Guinness rekordbok. Den var veldig bratt og slitsom og gå opp, men det var gøy å være der oppe, og ikke minst og gå ned bakken igjen😂.

Dagen etter bega vi oss ut på et nytt eventyr i Queenstown. Riktig nok var det en lang kjøretur, men vi stoppet et par ganger på veien. Før vi dro, spiste vi lunsj i båten…..eh, nei. Jeg mener bilen☺️.

Kjøreturen var veldig fin. Vi kjørte gjennom mange grønne åser og så masse mengder med sau som flokket seg sammen på engene. Og ikke minst var det disse natur rike  fjellene med hvite luer på toppen. Vi stoppet og spiste is på et veldig koselig sted, hvor pappa fløy litt drone, mens Tiril og jeg lekte på noen steiner som hadde veldig god utsikt hvis du gikk opp på dem.

Omsider kom vi oss fram til Queenstown, som i følge pappa var det stedet i New Zealand hvor du kunne gjøre masse gøye og spennende ting. Og det hadde pappa rett i, for dagen etter  tok vi en gondol opp til et sted hvor man skulle ha hjelmer. Deretter tok vi en stolheis opp til der det skjedde. Vi skulle nemlig kjøre små biler i en bane med masse svinger og bakker. Det. Var. Så gøy! Pappa sa han hadde gjort dette for 20 år siden, og at de da hadde kjørt så fort at det holdt på å le seg i hjel, og falle av bilene. Det var ikke vanskelig å skjønne at han syns det var gøy å gjøre det om igjen.

Dagen etter dette, dro vi til en elv med en buss. På denne elven, var det noen jetbåter. Disse jetbåtene skulle vi snart oppi. Det var såååååå gøy! Vi kjørte ca. 80 km i timen, og DET er fort det. Når sjåføren på båten tok armen i været og snurret den rundt. Betydde det at vi skulle ta en helvending. Det var helt sinnsykt gøy! Det var veldig smalt og mye strøm, så vannet skummet.

Vi dro også  for å ta ziplines. Det var 8 stykker som vi skulle ta. Den første var 103 meter over en elv!! Den var litt skummel…., og aller først, ville jeg ikke ta den, men jeg klarte å overtale meg selv. og når jeg kjørte over den glitrene elva, og med en fantastiske utsikten, var det bare gøy. Etter vi hadde gjort den, var de andre 7 veldig morsomme. Jeg likte spesielt en som fulgte elva nedover. Den var sånn ca. 1,5 meter over vannet, og var veldig gøy å ta.

Etter dette tror jeg vi kommer til høydepunktet i New Zealand – Kaikoura! Mamma og jeg skulle ut og snorkle med delfiner!.Det var kjempegøy! Vi sto opp grytidlig på morgenen, og kjørte campingbilen til stedet vi skulle møte opp. Deretter tok vi en buss til båtene som skulle kjøre oss ut til disse delfinene. De var helt ville, og var ikke vant til mennesker. Det tok en stund før vi så noen av dem, men når vi gjorde det, var det på med våtdraktene, og ut i vannet når vi hørte hornet.

Kort sagt: Det var helt fantastisk. HELT fantastisk. Riktig nok var det kaldt. Ordentlig kaldt. Men fremdeles helt fantastisk. Det å endelig få svømme med dem var helt utrolig for vi har jo seilt med dem, men jeg har alltid ønsket å svømme med dem også. ‘Klyp meg i armen’, dette var nesten ikke til å tro. Delfinene svømte livlig rundt oss, og var tydelig interessert i at mamma sang «Glade jul» for dem😂. De svømte så tett innpå oss at de var ikke mer enn 30 cm fra å treffe oss. Dette er en opplevelse jeg uten tvil kommer til å huske for resten av livet.🐬

Jeg tenkte jeg skulle avslutte denne bloggen med å skrive litt fakta om Maoriene, som er urbefolkningen i New Zealand. De kom hit for ca 700 år siden fra fransk Polynesia. De kom seilende i håndlagde katamaraner av tre og bambus (nesten samme type flåte som Thor Heyerdal hadde i filmen Kon-Tiki).

På språket til Maoriene heter det ikke New Zealand, men Aotearoa. Det finnes også en avtale som heter The Treaty of Waitangi. Denne avtalen er det grunnleggende dokumentet for det moderne New Zealand. I 1840, ble den signert av kongelige britiske representanter, og over 500 Maorihøvdinger. Avtalen er et symbol på det unike forholdet mellom folkene i denne nasjonen – et forhold som fortsetter å utvikle seg i dag. Men sannheten om denne avtalen er at den Engelske og den Maoriske versjonen av avtalen er forskjellig. Dokumentet er hastig og sløvt oversatt, og de britiske fikk Maoriene til å underskrive på denne avtalen som i praksis medfører at Maoriene gir fra seg retten til landet

Det var alt jeg hadde å skrive om i denne bloggen. Nå sitter vi i bilen på vei til Aukland. Vi skal dra herifra i morgen. Så når jeg skriver dette, er det hos oss fredag, den 7. Desember, og vi skal fly den 8. og kommer hjem den 9. Det vil si, at når du leser denne bloggen, så er vi kanskje allerede hjemme. Men det vil også si at dette er nok mitt siste blogginnlegg på denne bloggen. Derfor vil jeg gjerne takke alle dere der hjemme for at dere har fulgt med og lest blogginnleggene mine, og til resten av familien min. Jeg vil selvfølgelig også takke for alle de fine kommentarene jeg har fått. Men mest av alt vi jeg takke mamma og pappa for at de tok oss med på denne turen, og til våre gode venner fra Ula, som har holdt oss med et fantastisk trivelig selskap på denne fine ferden vår. Jeg har hatt det HELT fantastisk på denne reisen.

Hilsen Tuva-matrosen/landkrabben🦀😜

Tuva er den eldste matrosen ombord på S/Y KEA

5 thoughts on “New Zealand – Reisens ende😊

  1. Kari og Morten Overvik overvik says:

    Fantastisk, kjære Tuvamatrosen/landkrabben. God tur hjem imorgen – vi gleder oss til å ta omkring deg og gi deg gode velkomstklemmer 🙄❤🎄🎅 Bamseklemmer fra farmor og bestefar og Toja

  2. Kari og Morten Overvik Overvik says:

    Fantastisk kjære Tuvamatrosen/landkrabben. God tur hjem, vi gleder oss til søndag når vi kan ta omkring deg igjen og gi deg gode klemmer. Varme hilsener fra farmor og bestefar og Toja 🤗💞🎄🎅❤

  3. Kari og Morten Overvik overvik says:

    Kjære Tuva-matrosen/landkrabben. God tur hjem kjære gulljenta vår. Tusen takk for flotte blogginnlegg. Vi gleder oss til å ta omkring deg og gi deg gode klemmer ved hjemkomsten på søndag. Beste hilsener fra farmor og bestefar og Toja 😍🎄🎅❤

  4. Kari og Morten Overvik says:

    Kjære Tuva-matrosen/landkrabben. Tusen takk for fantastisk bloggnnlegg fra New Zealand – nå gleder vi oss veldig mye til å gi deg gode klemmer ved ankomsten på søndag God tur hjem kjære nesten-tolvåringen vår. Beste hilsener fra farmor og bestefar og Toja::-)

  5. Inger Helene Bergh says:

    ❤️lig takk for at jeg har fått følge med på bloggen din dette året, Tuva😊Det har vært interessant og lærerikt😊Alt godt på reisen hjem😊Følger med flyene hele veien👍😊

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *